|
Fra småmynt til kapitalI luka sto fru Maren og tok imot de få skillingene som varene kostet. Krambua til ekteparet Nissen i Ravnkloa var et «snarkjøp» for folk flest. På kontoret satt Hans Nissen og telte dagens omsetning, men førte samtidig regnskap over små utlån og forsiktige eiendomskjøp. Det ble det også penger av, mye penger med tiden. I jernbeslåtte skrin økte beholdningen litt etter litt. Til slutt sto kistene fulle. 1700-tallet gikk mot slutten, og borgerskapet konkurrerte om å vise frem sin rikdom og prakt. Men Hans og Maren Nissen fôr stille med sin velstand. Den beskjedne kjøpmannsgården etterlot de seg slik den i dag er å se på Trøndelag folkemuseum, som et unikt kulturhistorisk minne. Dette er en del arven etter dem, formuen en annen. Pengene de tjente ville det barnløse ekteparet heller bruke på andre enn seg selv. Etter kjøpmannens stille død i 1807 har parets gave til byen kommet mange til gode gjennom 200 år i form av arbeid, inntekt og bolig. Pengene har fått et langt liv i Hans Nissen og Hustrues Stiftelse. I dagOg pengene kommer til
nytte den dag i dag gjennom Hans Nissen og Hustrues Stiftelse. Heder og æreDet ble i 1907 reist et monument over Hans Nissen og hans hustru ved Vår Frue kirke i Trondheim, hvor de også er gravlagt. Hans Nissen ble også hedret i 1878, da en gate på Ila i Trondheim ble oppkalt etter ham . I forbindelse med 200-års-jubileet til Hans Nissen og Hustrues Stiftelse i 2007, ble boken "Pengene lenge leve" utgitt. Boken er ført i pennen av journalist og historiker Per Christiansen på oppdrag fra stiftelsen styre. |